Velkommen til fremtiden

Scenarier som for noen år siden ville blitt sett på som flåsete framtidsutopier er i ferd med å bli en realitet i mange norske kommuner.

Vi skal ikke mange år tilbake før ansvarlig avfallshåndtering var å grave et dypt nok hull i bakken, eller asbest ble regnet som ypperlig isolasjonsmateriale i skolebygg. Det skjer en rivende utvikling på kommunenes mange ansvarsområder: Mens politikerne våre snakker om «det grønne skiftet» på inn- og utpust skjer en grønn omstilling i praksis ute i byene og bygdene. 


Ved å gi lån med grønn p.t.-rente, det vil si en renterabatt til klima- og miljøvennlige investeringer, er vi blitt gjort kjent med utallige spennende løsninger som kutter klimagassutslipp og gjør lokalsamfunnene motstandsdyktige mot klima-forandringene vi allerede har begynt å kjenne på kroppen. 

LES MER: Litt usikker på hva Kommunalbanken gjør? Se denne filmen, og vi mener du vil få et godt innblikk.

HUS SOM TAR HENSYN

Til sammen er kommunene landets største eier og leietaker av bygninger. Valgene som tas når nye kommunale bygg skal settes opp eller gamle bygg skal rehabiliteres, er derfor svært viktige både for klimagassutslippene våre og for hvilke nye løsninger som utvikles. Mens vi venter i spenning på å se om passivhus - bygg med lite varmetap og dermed lavt energibehov - blir standard ved neste oppdatering av den byggtekniske forskriften, kan vi ta en titt på noen prosjekter som allerede møter passivhus- eller lavenergikravene og som dermed har fått finansiering med Kommunalbankens grønne p.t.-rente:

Ødegården barnehage
Noen av Oppegårds ferskeste innbyggere rykket nylig inn i kommunens ferskeste bygg: Ødegården barnehage. Et nybygg som rommer seks barnehageavdelinger med plass til 100 barn. Teglsteinsbygningen ser kanskje nøktern ut fra gata, men rommer løsninger som bringer den bygningstekniske morgendagen et godt stykke nærmere: Varme og kjøling kommer fra energibrønner i grunnen, og fordeles ut over bygget gjennom vannbåren gulvvarme og et balansert ventilasjonssystem.

Taket er like levende som lekerommene det dekker: Det er et såkalt sedumtak, hvor bergknapp og andre vannsamlende vekster bor i et syntetisk nett fylt med stein og sand. Et slik tak gir god isolasjon om vinteren og en kjølende effekt om sommeren.

LES MER: Et bygg som tar hensyn

Rådhuskvartalet i Kristiansand
Framtiden kan fort komme på kollisjonskurs med fortiden når gamle, verneverdige bygg skal rehabiliteres. Da Kristiansand kommune bygget ut administrasjonssenteret Rådhuskvartalet, skulle mer enn fem tusen kvadratmeter med historietunge bygg integreres på en verdig måte i et anlegg med nesten ti tusen kvadratmeter nybygg, og alt sammen skulle attpåtil holde lavenergistandard. Det har budt på utfordringer underveis, men Rådhuskvartalet står nå ferdig og er i drift. Prosjektet er en del av Framtidens bygg, et program som skal utvikle klimavennlige bygg og byområder i ti av de største byene i Norge.

LES MER: Rådhuskvartalet i Kristiansand

Dovre ungdomsskole
Da Hjerleid videregående skole ble vedtatt nedlagt for noen år siden, ble det bestemt at elevene i Nord-Gudbrandsdalen fortsatt skulle ha mulighet til å gå første året på videregående på Dovre. Løsningen ble et tilbygg til den eksisterende ungdomsskolen på Dombås. Med god isolasjon og oppvarming fra jordvarme skal tilbygget ha gode og lune rom med lavt energiforbruk selv på de kaldeste vinterdagene Gudbrandsdalen har å by på. Tilbygget hadde byggestart denne våren, og skal holde passivhusstandard.

PLANFESTET BÆREKRAFT

Samordna areal- og transportplanlegging er kanskje ikke det mest sexy punktet på miljøagendaen, men godt planhåndverk er faktisk et av de viktigste virkemidlene vi har innenfor energi og klima. Veitrafikk er den nest største kilden til utslipp fra fastlands-Norge, og selv om det skjer mye spennende innen utvikling av nye kjøretøy, er en reduksjon i transportbehovet det desidert mest effektive tiltaket. Det betyr at vi må bo nærmere stedene vi reiser til oftest, som jobb, skole, barnehage og butikker.

Hurdal er en av kommunene som har plassert et gjennomtenkt planarbeid i førersetet for tettstedsutviklingen, i tråd med kommunens ambisjon om å være et nullutslippssamfunn i 2025. For å nå dette målet vil kommunen at fire til fem tusen mennesker skal bosettes innenfor en radius på 500 meter fra kollektivknutepunkter, noe som igjen skal gjøre at hver familie i gjennomsnittet bare trenger en halv bil. Sentrum skal bli en «bærekraftig urban landsby» med blant annet et bærekraftsakademi og tett trehusbebyggelse basert på lokale materialer. I stedet for å vente på at utbyggerne skal lande en lignende idé, har Hurdal tatt spaden i egne hender. De vurderer en modell der kommunen selv står for utbygging av infrastruktur som vei, vann, avløp og renovasjon i de sentrale områdene, som senere kan overtas av private aktører. Ved å være tydelige på ambisjonene for sentrumsområdet helt fra starten av sikrer kommunen at utbyggingen skjer på vedtatte grønne og sosiale premisser, ikke utbyggernes.

 

NYE LØSNINGER I GAMLE RØRTRASEER

God infrastrukturplanlegging er ikke bare viktig i etableringen av nye områder, det er både smart og nødvendig å tenke nytt innenfor gamle rammer. Når Bergen kommune de siste årene har planlagt oppgradering av nedgravd infrastruktur i sentrumsområdene, har de gjort det sammen med utbyggere av fjernvarme, tele og det såkalte bossnettet. Samarbeidsprosjektet «Graveklubben»sørger for at all infrastruktur i et område utbedres i samme vending, slik at det blir mindre brysom graving for beboerne og samtidig mindre kostbart for hver aktør å styrke viktig infrastruktur. Dette har blant annet gjort at mange områder har fått et mer robust strømkabelnett som skal tåle belastningen fra stadig flere el-biler.

Bossnettet er likevel den mest spennende løsningen Graveklubben etterlater seg:Et rørbasert innsamlingssystem som suger avfallet fra husholdningene til store oppsamlingssentraler slik en støvsuger samler opp støv. Løsningen er nettopp tatt i bruk og skal gi mindre støy, forurensning og trafikk fra store avfallsbiler i smale sentrumssmau, i tillegg til at problemer med rotter og andre skadedyr forsvinner.

LES MER: Bybanen - et godt miljøvennlig alternativ i Bergen

KLOAKK MED KRAFT I

Denne lille omvisningen i spennende grønne kommuneprosjekter slutter der det meste ender: i kloakken. Kloakkslam er et biprodukt fra alle samfunn, og ses som regel på som en byrde som må avhendes. Med de siste årenes oppmerksomhet rundt potensialet i organisk materiale, såkalt bioøkonomi, er dette i ferd med å endre seg. 

Nordre Follo Renseanlegg var i 2014 først ut i Norge med å installere en mikrogassturbin som omdanner metangassen som oppstår når kloakkslammet råtner, til elektrisk strøm til eget forbruk.  Turbinen er ventet å produsere 500-600 000 kilowattimer i året, noe som tilsvarer strømforbruket til 20-25 eneboliger. I tillegg til å lage strøm, sparer turbinen også atmosfæren for utslippene av metan, som er en svært kraftig drivhusgass.

Kommentarer