Norges Bank venter renteøkning etter sommeren

Økonomi
Norges Bank holdt som ventet styringsrenten på 0,50% på rentemøtet torsdag 15.mars, med en enstemmig avgjørelse i hovedstyret. Som ved de to foregående Pengepolitiske Rapportene i september og desember, så oppjusterte Norges Bank anslagene for renteutviklingen fremover. Rentebanen ble hevet noe mer enn ventet på kort sikt, og indikerer at første renteøkning kommer allerede i september 2018. I selve pressemeldingen sier sentralbanksjef Øystein Olsen at slik de nå vurderer utsiktene og risikobildet, så vil styringsrenten mest sannsynligvis bli satt opp etter sommeren i år.

Rent teknisk ble rentebanen oppjustert 14 basispunkter for 2018, og løftet med henholdsvis 17 og 16 basispunkter i 2019 og 2020. Rentebanen ved slutten av prognoseperioden (Q4’2021) indikerer en styringsrente på 2,13%. altså mer enn 6 renteøkninger (på 0,25 prosentpoeng hver) fra dagens nivå.

Finansdepartementet fastsatte ny forskrift for pengepolitikken 2.mars, der det operative inflasjonsmålet senket fra 2,5%, til at årsveksten i konsumprisene over tid skal være nær 2%. Det lavere inflasjonsmålet tilsier en noe høyere rente på kort sikt, fordi den faktiske prisveksten er noe nærmere målet.  Lavere prisvekst over tid som følge av det senkede inflasjonsmålet, vil gi tilsvarende lavere nominell rente på lengre sikt, slik at realrenten er uendret. Fordi inflasjonsstyringen er framoverskuende og fleksibel, med vekt på utviklingen i produksjon og sysselsetting, vil effekten på renten den nærmeste tiden trolig bli begrenset. Norges Bank sier derfor at det lavere inflasjonsmålet ikke vil føre til vesentlige endringer i utøvelse av pengepolitikken.

Det publiserte renteregnskapet skisserer hvilke faktorer som trakk rentebanen i hver sin retning.

Momenter som trakk rentebanen opp var:

  • Sterkere vekst og høyere renter internasjonalt
  • Høyere innenlandsk etterspørsel
  • Endringen i inflasjonsmålet tilsier en noe høyere rente på kort sikt
  • En noe svakere krone enn tidligere anslått

Momenter som trakk rentebanen ned var:

  • Lavere inflasjon og moderat lønnsvekst
  • Høyere pengemarkedspåslag
  • Usikkerhet om virkningene av høyere rente taler for å trå varsomt frem i rentesettingen

Endringen i inflasjonsmålet tilsier en noe lavere rentebane på lengre sikt

Norges Bank trekker frem høyere kapasitetsutnyttelse og høyere globale vekstutsikter for oppjustering av prognosene. De er mer optimistisk til veksten i norsk økonomi for 2018, mye grunnet tiltakende konsum og foretaksinvesteringer. Anslag på oljeinvesteringene oppjusteres fra 6% til 7,4% for 2018. Forventet vekst i fastlands-BNP oppjusteres fra 2,3% til 2,6% for inneværende år, mens vekstanslagene for 2019 og 2020 ventes noe lavere enn anslått i desember, til henholdsvis 2% og 1,7%.

På den andre siden, trekker utsiktene til lavere forventet pris- og lønnsvekst ned. Norges Bank peker på at den underliggende inflasjonen (inflasjon justert for avgifter og energipriser) fortsatt er lav, og har steget noe mindre enn ventet. Kjerneinflasjonen for februar kom inn lavere enn forventet på 1,4%. Norges Bank nedjusterer anslagene for kjerneinflasjon fremover til 1,5% for 2018 (-0,2), til 1,8% både for 2019 (-0,1) og 2020 (-0,3). Inflasjonen ved slutten av prognoseperioden i 2021 anslås til 2%. De venter at lønnsveksten vil ta seg videre opp, som følge av høy kapasitetsutnyttelse og høyere produktivitetsvekst, men anslagene er likevel noe lavere enn i forrige rapport. Det ventes en årslønnsvekst i 2018 på 2,9%, noe som innebærer en reallønnsøkning på 0,8%. De legger til grunn at lavere inflasjonsforventninger som følge av et lavere inflasjonsmål, også vil dempe oppgangen i pris – og lønnsvekst. I analysen legges det videre til grunn at etterspørselen fra offentlig forvaltning fremover er avtakende, og vekstimpulsen fra finanspolitikken antas å bli klart svakere fremover.

Når det gjelder pengemarkedet så øker sentralbanken sine forventninger til påslaget i 3-måneders Nibor fra 35 til 40 basispunkter ut prognoseperioden. På helt kort sikt, øker de forventningene til påslaget til 45 basispunkter ut juni 2018, forklart med forhold i det amerikanske pengemarkedet. Dette er likevel lavere enn dagens faktiske påslag, som med dagens Nibor på 1,07% utgjør en differanse på 57 basispunkter.

 

I den samlede skjønnsutøvelsen så konkluderer Norges Bank med at ‘utsiktene for norsk økonomi tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten. Usikkerhet om virkningene av en høyere rente taler for å gå varsomt frem. Samlet taler endringene i utsiktene og risikobildet for en noe tidligere renteoppgang enn i forrige rapport’.

Selve rentebeslutningen var som ventet, men rentebanen ble oppjustert noe mer enn markedsforventningene på kort sikt, og noe mindre oppjustering på lengre sikt. Kronen styrket seg umiddelbart 8 øre etter annonsering og påfølgende pressekonferanse, en bevegelse som senere reverserte seg noe. EURNOK handler nå rundt 9,50 (som er ned fra 9,56 før rentemøtet), og USDNOK ligger i dag nært uendret rundt 7,73. Bevegelsen i markedsrenter var beskjedne, og steg på det meste 3 basispunkter.

Avslutningsvis, ble motsyklisk kapitalbuffer for bankene anbefalt opprettholdt på 2%. Norges Bank påpeker at veksten i husholdningenes gjeld fortsatt er høy. Samtidig sier de at korreksjonen i boligmarkedet det siste året vil over tid dempe gjeldsveksten og dermed bidra til å redusere sårbarheten i husholdningssektoren. Dette vil redusere risikoen for en brå og mer markert nedgang lenger frem i tid. Finansdepartementet besluttet å beholde bufferkravet uendret på 2% etter den samlede vurderingen og rådet fra Norges Bank.

KONTAKTPERSONER

Dokumenter