Kommunalbankens historie

I 90 år har Kommunalbanken sørget for at norske kommuner har kunnet finansiere lokal velferd til gode betingelser.

På 1920-tallet var det krisetider i Norge. Prisene falt og investeringene stupte. Kommunene hadde bygd seg opp en betydelig gjeld og slet med å betale avdragene. I 1926 besluttet Stortinget å opprette en egen kredittinstitusjon for kommunene. Tanken var å skape en langsiktig institusjon som skulle skaffe finansiering til kommunal sektor.

Fra kriselån til velferdsutbygging

I 1927 ble Norges Kommunalbank etablert. Det viktigste målet ved oppstart var å få kommunene ut av en vanskelig gjeldssituasjon. I startfasen ga Kommunalbanken i hovedsak refinansieringslån til kommuner som var kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Refinansieringene var ofte knyttet til at tidligere långivere fikk oppgjør mot å slette deler av sine krav. Etter hvert som gjeldskrisen avtok, ble ordinære utlån til kommuner med tilfredsstillende økonomi den vesentligste utlånsaktivitet.

Etter andre verdenskrig fikk Kommunalbanken en sentral posisjon som finansierer av kommunenes samfunnsoppdrag. I de første tiårene etter andre verdenskrig var det særlig utbyggingen av elkraft som skulle finansieres. Ut over 60-tallet endret kommunenes behov seg gradvis over mot utbygging av infrastruktur og lokal velferdsproduksjon.

Finansiering av utlånsvirksomheten

Norges Kommunalbank var organisert som en statsbank frem til 1999. I denne perioden hadde banken en eksplisitt statsgaranti, det var kvoter på innlån og rammer på utlån. Kommunalbankens første lån ble tatt opp i 1927 i utenlandsk valuta, og i lange perioder var det utenlandske markedet en viktig kilde til kapital for banken. Fra 1986 og frem til 1999 hadde banken kun anledning til å ta opp lån i norske kroner.

Fra 1954 kunne Kommunalbanken kan ta imot innskudd fra kommuner, elektrisitetsverk og kommunale pensjonskasser. Det var imidlertid et krav at en beslutning om å plassere kommunenes midler som innskudd i Kommunalbanken minimum måtte fattes av fylkesutvalg eller formannskap og medførte at innskuddsordningen aldri ble noen betydelig finansieringskilde for banken. Siden 1974 har ikke banken tatt innskudd, men finansiert sin utlånsvirksomhet utelukkende i kapitalmarkedet.

Omdanning til Kommunalbanken AS

Kommunalbanken ble organisert til sin nåværende form 1. november 1999. Etter omdannelsen ble bankens innlånskvoter og utlånsrammer fjernet og banken fikk igjen anledning til å ta opp lån i utenlandsk valuta.

Siden omdanningen i 1999 har Kommunalbanken hatt en betydelig vekst. Balansen er mer enn tidoblet fra 30 milliarder kroner i 1999 til 360 milliarder kroner ved utgangen av 2013. Bankens markedsandel som utlåner til kommunal sektor er doblet og antall ansatte har økt fra 30 til 56 i perioden.

Så godt som alle kommuner, alle fylkeskommuner, kommunale selskap, bompengeselskaper og andre med kommunal garnati har lån i Kommunalbanken. Kommunalbanken er til for våre kunder og vi har over tid vist at vi alltid har tilpasset oss kundenes behov. Finanskrisen satte oss på prøve, men som en av få klarte vi å øke kapasiteten i en tid der andre finansistutisjoner var avhengig av myndighetenes krisetiltak og reduserte sin virksomhet. Kommunalbanken hadde ikke behov for slike tiltak, vi står støtt i storm, motsyklisk natur, myndighetenes motkonjunktur politikk.

I bankens snart 90 år lange historie, under endrede rammebetingelser og skiftende behov hos kundene, har målet alltid ligget fast: vi skal være en langsiktig partner for lokal velferd. Det er vår visjon. Det jobber vi for å oppfylle hver dag. 

KONTAKTPERSONER

Dokumenter