Kommunal garanti

Kommuner og fylkeskommuner kan stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv.

Garantier skal godkjennes av departementet. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet.

For å effektivisere saksbehandlingen i forbindelse med kommunal garanti, for lån til selskaper og andre som utfører kommunal tjenesteproduksjon, er det viktig at vedtakene er mest mulig fullstendige. Kommunalbanken vil i slike tilfeller legge til grunn at det stilles selvskyldnergaranti for låneopptaket.

Selvskyldnergaranti

Høsten 2008 åpnet Kommunal- og moderniseringsdepartementet for at kommuner og fylkeskommuner kan stille selvskyldnergaranti for tredjepersons økonomiske forpliktelser. Før denne endringen ble simpel garanti benyttet, noe som innebærer at kreditor ved et eventuelt mislighold først må søke dekning hos virksomheten det garanteres for, og kommunens ansvar begrenses til det som ikke kan drives inn her. Selvskyldnergaranti innebærer at kreditor ved mislighold kan gå direkte på garantisten.

Kapitaldekningsreglene for banker, finansieringsforetak og verdipapirforetak sier at utlån med simpel garanti fra kommune eller fylkeskommune skal risikovektes 100 prosent, mens utlån med selvskyldnergaranti risikovektes på lik linje med utlån til kommuner og fylkeskommuner med 20 prosent. Dette medfører at lån med selvskyldnergaranti oppnår samme rentebetingelser som en kommune. Kommunalbanken legger til grunn at det stilles selvskyldnergaranti for nye låneopptak, og at garantivedtaket er formulert på en måte som dekker alle forhold i lover og forskrifter (se nederst).

De fleste kommunale og fylkeskommunale garantier blir gitt til selskaper hvor kommunen står som eier. Det er derfor av interesse for kommunen å oppnå lave rentekostnader. Garantiforskriften sier at garantisten bør vurdere å ta pant i eiendom som sikkerhet, noe som også skjer ved de fleste garantiutstedelser.

Vi har laget følgende forslag til garantivedtak som dekker alle forhold i følge lover og forskrifter. 

forslag til garantivedtak

1. Y kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån kr X som (debitor) tar opp til (prosjektnavn).
2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. X kroner med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige (X kroner + 10 %).
3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter Z år med tillegg av inntil 2 år, jfr garantiforskriftenes § 3.

Forklaring:

  • X kroner er lik lånets hovedstol.
  • 10 % beregnes av gjeldende hovedstol til enhver tid og er den prosentsats banken ønsker. Kommunens maksimale garantiansvar er lik lånets hovedstol ved opptak med tillegg av 10 %. Eksempel: Ved garanti for lån kr 5 mill. med tillegg av 10 % for renter og omkostninger, vil det maksimale garantiansvar være kr 5,5 mill.
  • Z år er lik lånets løpetid (maks. låneobjektets levetid).
    Tillegget på inntil 2 år er det maksimalt tillatte.

Mer om kommunale garantier

Kommunelovens § 51 regulerer kommunale garantier og pantsettelser for andres økonomiske forpliktelser. Kommuner og fylkeskommuner kan stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Garantier skal godkjennes av departementet. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet tilnæringsvirksomhet. De fleste kommunale og fylkeskommunale garantier blir gitt til selskaper hvor kommunen står som eier, eller hvor kommunen er økonomisk involvert (for eksempel som kunde), eller som garanti for idretts- og kulturanlegg som kommunen ikke selv eier. Det er derfor av interesse for kommunen å få rentekostnadene ned. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (”garantiforskriften”) sier at garantisten bør vurdere å ta pant i fast eiendom som sikkerhet, noe som også skjer ved flere garantiutstedelser ved finansiering av fast eiendom. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.