Hvorfor er kommunal sektor en god låntaker?

Robust økonomi og strenge økonomiske rammer gjør kommunal sektor til en god låntaker. Kommunal sektor står for en stor andel av offentlig produksjon i Norge, og kan ved hjelp av et statlig inntektssystem tilby et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Kommunal sektor består av låntakere med svært lav risiko. Dette skyldes blant annet robust økonomi og et solid regelverk som definerer de lokale myndigheters ansvar og plikter. Det setter også strenge rammer for deres økonomiske disponeringer, blant annet ved hjelp av klare begrensninger for hva kommunene har adgang til å lånefinansiere.

Hovedsakelig låner kommunene for å finansiere investeringer i velferdsproduksjon - som skoler, barnehager, omsorgsboliger, samt vann-, avløp- og renovasjon. Kommunesektoren får store deler av sine inntekter gjennom et statlig inntektssystem. Dette systemet har som formål å utjevne forskjeller mellom kommunene, og dermed sikre et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

I Norge, Sverige og Danmark er offentlig sektor sammensatt av lokale og sentrale myndigheter, hvor de lokale myndighetene har to nivåer: fylkeskommuner og kommuner. Dette medfører at det er tre forvaltningsnivåer som skal ivareta befolkningens behov.

I Norge er kommunalt selvstyre et viktig prinsipp. Dette prinsippet er ikke nedfelt i grunnloven, i motsetning til i flere europeiske land. Rammeverket for sektorens aktivitet er derimot nedfelt i lovvedtak, og Stortinget vedtar oppgavefordeling mellom de ulike myndighetsnivåene. Samtidig kan regjeringen pålegge kommuner og fylkeskommuner nye oppgaver ved lovvedtak eller vedtak. Det betyr at det i Norge er anledning til en sterkere sentral styring av lokale myndigheter enn i mange andre europeiske land.

Kommuner og fylkeskommuner har en viktig posisjon i samfunnet og står for en stor andel av den offentlige produksjonen. Målt i antall utførte timeverk utgjør den kommunale sysselsettingsandelen 15,5 prosent av det totale antall.

Kommunene kan ikke slå seg selv konkurs. Staten kan endre kommunens budsjett- og økonomiplaner for å sikre forsvarlig økonomisk drift i løpet av rimelig tid. Kommuneloven

FORHOLDET MELLOM STAT OG KOMMUNE

Kommunesektorens regnskaps- og budsjettprosesser er underlagt omfattende kontroll av sentrale myndigheter. Statens styring av kommunesektoren balanseres mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret. Kommunene og fylkeskommunene skal ha rom til å prioritere og å tilpasse tjenester i tråd med lokale forhold og behov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å følge opp regjeringens politikk overfor kommunene. Departementet er eier av Kommunalbanken. Kommunene er regulert av kommuneloven. Formålet med loven er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale oppgavene med sikte på en bærekraftig utvikling.

Kommuneloven slår fast at kommunene ikke kan slå seg selv konkurs. Staten kan endre kommunens budsjett- og økonomiplaner for å sikre forsvarlig økonomisk drift i løpet av rimelig tid. Loven tilsier at kommuner og fylkeskommuner som opplever økonomisk ubalanse skal oppføres i en offentlig liste.

Økonomisk ubalanse kan innebære at det budsjetteres med underskudd i et årlig budsjett eller i en fireårig økonomiplan. Alle kommuner og fylkeskommuner på denne listen, kjent som ROBEK-listen, må få alle sine låneopptak og finansielle planer godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er ekstremt lite sannsynlig at en kommune vil få problemer med å betale sine forpliktelser, men dersom en slik situasjon oppstår vil staten utnevne en tilsynsnemnd.

I løpet av de 88 årene Kommunalbanken har eksistert har ikke banken opplevd tap på utlån.

 

Denne artikkelen ble først publisert i vår årsrapport for 2015.