500 milliarder i investeringer før 2030

- Vann og avløp er den nye oljen, sier Toril Hofshagen.

Som avløpsingeniør og ikke minst daglig leder for bransjeorganisasjonen Norsk Vann er Hofshagen kanskje ikke helt uhildet, men hun har mange gode argumenter på lager:

- Om vi satser på vann og avløp kan vi skape grønne energifabrikker ute i kommunene, vi kan får flere gode, trygge arbeidsplasser og kan bli skikkelig gode på noe her hjemme som vi kan eksportere. Det er et kjempepotensial der ute, alle verdens land trenger jo vann og avløp!

- Og vi vil nok aldri få en vannkrise slik vi har hatt en oljekrise nå, skyter kollega Arnhild Krogh inn.

Likevel er behovet for oppgraderinger skrikende, så skrikende at det utgjør en fare mot samfunnets sikkerhet, ifølge Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) sin siste statusrapport. 

- Vi ser at det er mange kommuner som sliter med etterslep på vedlikeholdet, vi mener det må investeres 200 milliarder kroner innen 2030 for at vann- og avløpsnettet vårt skal ha en tilfredsstillende standard. Og for at vi skal klare å imøtekomme klimaendringene og strengere rensekrav, i tillegg til at vi stadig blir flere, må det ytterligere 290 milliarder til, sier Toril Hofshagen.

Det er en nesten absurd stor sum, men konsekvensene om vi lar være kan også bli ganske uvirkelige:

- Et tettbygd strøk kan bare klare seg tre døgn uten fungerende vann- og avløpsnett, forklarer Arnhild Krogh.

- Veier, strøm, det meste annet går bra en god stund.  Men ikke vann og avløp, konstaterer hun.

Så hvordan har det seg at infrastruktur som er så viktig for samfunnets sikkerhet kan være i en så dårlig forfatning? Svaret ligger både hos kommune og stat, mener Hofshagen og Krogh.

- Det er mangel på tid og kompetanse ute i kommunene. Fagfolkene har nok god oversikt over hva som skulle vært gjort, men så brenner det over alt og alt de rekker å gjøre er å slukke, sier Krogh.

- Men da er det så viktig at kommunene ansetter flere, utbryter Hofshagen.

- Fordi det er så fryktelig dyrt å la være. Det er mange kommuner som har ansettelsesstopp, men da må de huske at vann og avløp er selvfinansierende tjenester, det går ikke av kommunekassa, legger hun til.

De to er glade for at ansvaret for de viktige vann- og avløpstjenestene ligger ute i kommunene, men skulle likevel ønske at staten kom på banen tydeligere på banen.

- Vi er en av de få sektorene som ikke maser om penger fra staten, men likevel, eller kanskje nettopp derfor blir vi stemoderlig behandlet. Staten er et mangehodet troll på vårt felt. Vi har elleve statsråder med større eller mindre ansvar for oss, og ingen av dem sier at de er avløpsministeren, sier Hofshagen.

- Men det er kanskje ikke så rart.

Bransjeorganisasjonen etterlyser bedre koordinering av lovverket, slik at det blir tydeligere hva som er kommunenes ansvar på vann- og avløpsområdet. De ønsker seg også bedre rammebetingelser på andre områder: For eksempel utdannes det altfor få ingeniører med VA-kompetanse.

- Jeg skulle ønske at vi kunne lære av for eksempel København, slik at vi kan være føre var, sier Krogh.

- I 2011 hadde de et helt ekstremt skybrudd som viste hvor sårbart avløpssystemet var og som ødela verdier for milliarder. Nå, etter det de kaller «det bevilgende regn», tenker de på vann og avløp på en helt annen måte. Det må vi også gjøre.

 

Kommentarer